Som hørselshemmet er man svært avhengig av et godt lydmiljø. I sosiale sammenhenger der flere er samlet, påpeker mange at de hører tale, men at det er vanskelig å oppfatte hvor lyden kommer fra og hva som blir sagt. Det er derfor ikke uvanlig at man faller ut av samtaler og gruppediskusjoner.
Eikholts tilbud
Hos oss kan du få informasjon om hørsel og hørselshemming i kombinasjon med synshemming. Vi tilbyr opplæring og utprøving av hørselshjelpemidler. Dette kan skje som en del av individuelle tilbud eller på grunnkurs.
Hørselstekniske hjelpemidler
Det finnes mange ulike hørselstekniske hjelpemidler som kan bidra til å gjøre hverdagen lettere. Valg av hjelpemidler avhenger av hvor stort hørselstapet er, om man benytter høreapparat og hvordan evnen til å oppfatte tale er. Vi vil her nevne noen hjelpemidler. Høresentralene bistår ved utprøving av høreapparater, mens hjelpemiddelsentralene låner ut andre hjelpemidler.
Høreapparat
Høreapparater gjenoppretter ikke normal hørsel, men er til god hjelp for mange, med små og store hørselsnedsettelser. Høreapparatet inneholder en mikrofon, en forsterker og en lydgiver. De fleste høreapparat har innebygd telespole som benyttes i kombinasjon med teleslynge. Man skiller mellom digitale og analoge høreapparat. Sistnevnte har en datamaskin som behandler lyden i høreapparatet.
Det finnes forskjellige typer høreapparat:
Kanalapparat: Høreapparat som er så små at de får plass inne i øregangen. Skallet er støpt etter brukers øregang. De mangler ofte telespole.
Conchaapparat: Fyller øremuslingen (concha). Skallet støpes etter brukerens øre.
Ørehenger: Plasseres bak øret og lyden ledes fra høreapparatet gjennom en plastslange og en spesialtilpasset ørepropp inn mot trommehinna.
Beinledningsapparat: Overfører lydsignaler via en vibrator gjennom kraniet til cochlea. Slike apparat benyttes ved defekter i ytre- og mellomøret og ved kroniske ytre- og mellomøreplager som ikke kan avhjelpes med operasjon eller vanlig høreapparat. Man skiller mellom kroppsbårne apparat som har vibrator montert i en hodebøyle og apparat hvor man opererer en skrue fast i beinet bak øret.
Cochlea Implantat: Et slags høreapparat som består av en innoperert del og flere ytre deler. Den innopererte delen (implanterte) er en spole, som plasseres under huden bak øret, koblet sammen med en slags tråd med flere elektroder som legges inn i cochlea. De ytre delene består av en taleprosessor som er tilkoblet en ytre spole og en mikrofon. Den ytre spolen plasseres bak øret, utenfor den indre spolen, og festes ved hjelp av magneter innebygd i spolene. Implantatet stimulerer hørselsnerven elektrisk.
Teleslynge
Teleslynge er en ledning (slynge) som monteres omkring et rom eller i deler av et rom. Teleslynge kan sikre god lyd også ved avstand og/eller ved støy/akustikk. Høreapparatet stilles i posisjon T eller MT. Teleslynge benyttes til TV og radio, skranker på postkontor/banker, i kirker, samfunnshus, klasserom etc.
FM-anlegg
FM-anlegg er et trådløst mikrofonanlegg hvor mottakeren enten er flyttbar og brukes med minislynge/direkte tilkoblet høreapparat eller er stasjonær og tilknyttet fastmontert teleslynge. I de siste årene har det kommet moderne digitale-FM systemer som gir enda bedre taleoppfattelse i støyfulle situasjoner.
Varslingsanlegg
Et varslingsanlegg gjør at man kan bli varslet via lysblink, forsterket lyd eller vibrasjon. En spesiell klokke på armen (lys, bilde og vibrasjon), en liten vibrator i lommen (som vibrerer med ulik rytme avhengig av hva det gjelder), en sengevibrator eller et lysblinkanlegg varsler når det ringer på døren, telefonen ringer, røykvarsleren piper eller barnet gråter.
Vekkerklokke
Man kan få vibratorvarsling på vekkerklokka og urskive med taktil merking av tallene. Det finnes også reisevekkerklokke med innebygd vibrator. Mange velger imidlertid å benytte mobiltelefonen også til reisevekkerklokke.
Hjelpemidler til TV
Teleslyngeanlegg, infrarødt lydoverføringsanlegg, stolslynge eller minislynge kan gjøre det lettere å høre. Vi vil nevne at NRK tekster mange av programmene via teksttv s. 777. TV2 har et tilsvarende tilbud via teksttv s. 222.
Telefonløsninger
Telefonhjelpemidler finnes i mange varianter. Det er mulig å få hjelp til å høre bedre med fasttelefoner, trådløse telefoner og mobiltelefoner.
Teksttelefon: Benyttes av sterkt hørselshemmede og døve og kan fås som PC-basert teksttelefon eller stasjonær teksttelefon. Ved PC-basert teksttelefon kan man få tilpasset skjermbildet (farge, størrelse, kontrast) og man kan få lyd og leselist. Dersom du ønsker å ringe til en døv på teksttelefon og ikke har teksttelefon selv kan du ringe via teksttelefonformidlingstjenesten 149.
Mobiltelefon: Dette er ikke et teknisk hjelpemiddel ifølge Lov om folketrygd, men er tilgjengelig også for tunghørte, døve og personer med kombinert syns- og hørselshemning ved hjelp av for eksempel minislynge, talesyntese, forstørrelsesprogram og leselist.
Bildetelefon: Kan være et godt hjelpemiddel for tegnspråklige. Alternativt kan man benytte PC med innebygd kamera eller web-kamera.
Tolk
Personer med store hørselsnedsettelser har behov for tolk i mange situasjoner i dagliglivet; i møter, arbeidssituasjoner, ved legebesøk, under utdanning og i ulike sosiale sammenhenger. Døve, døvblinde og hørselshemmede i Norge har rett til tolk for å kommunisere og ytre seg.
Du må søke og ha fått innvilget tolk for døve, døvblinde og hørselshemmede før du kan bestille tolk til konkrete oppdrag.