Are mobility programmes in hearing aids useful outdoors?

I mai 2025 leverte audiograf ved Eikholt Anne-May Førland sin masteroppgave. Denne undersøkte om mobilitetsprogram i høreapparater for personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse/døvblindhet er nyttig ute. Prosjektet er nå avsluttet, og dette er en oppsummering av resultatene

Bakgrunn for prosjektet

Som audiograf ved Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde erfarte Anne-May at det var krevende å tilpasse høreapparater for blinde og svaksynte som er avhengige av hørselen i orientering og mobilitet.

Kolleger anbefalte et eget mobility programme, et program uten støydemping og med avslåtte automatiske funksjoner. Dette skulle sikre at brukerne oppfattet mest mulig av lyd fra omgivelsene utendørs.

Selv om det gikk imot vanlige prinsipper for tilpasning hos personer med store hørselstap, valgte Anne-May å ta i bruk mobilitetsprogrammer med målsetting om å gi brukerne bedre forutsetninger for trygg mobilitet. Samtidig oppdaget hun at forskningen på dette området var nærmest fraværende.

Dette vekket et tydelig faglig engasjement. Ved valg av tema for masteroppgaven, ble mobilitetsprogram derfor et naturlig valg. Forskningsspørsmålet Anne-May ville forsøke å finne ut av var:

Kan et eget mobilitetsprogram i høreapparatene gi høreapparatbrukere med kombinert syn- og hørselsnedsettelse/døvblindhet bedre objektivt målt lydlokalisering og bedre subjektiv opplevelse av kontroll, trygghet og oversikt i situasjoner hvor man bruker hørselen for orientering, sammenliknet med høreapparatets vanlige program?

Utvikling og testing av mobilitetsprogram

Det første steget i arbeidet var å utvikle en generell oppskrift på mobilitetsprogram som kunne brukes uavhengig av høreapparatleverandør. Oppskriften bygger på tilgjengelig forskning om hvilke innstillinger som gir best lydlokalisering

• Et nytt program ble laget med utgangspunkt i «stille» eller «universal».
• Forsterkningen ble beholdt slik den var i deltakernes vanlige program.
• Frekvenskomprimering/transponering/flytting ble slått av.
• Mikrofon ble satt til låst omni.
• Vindstøydemping og feedbackfjerning sto på samme nivå som i normalprogrammet
• støydemping, talefokus, ekkodemping, impulsstøydemping og demping av svake lyder ble slått helt av.

Oppskrift på mobilitetsprogram

I lenken under finner du en detaljert beskrivelse av mobilitetsprogrammet som du kan du laste ned og skrive ut. PDF med detaljert beskrivelse av mobilitetsprogrammet.

Slik ble mobilitetsprogrammet testet

For å teste om mobilitetsprogram faktisk var nyttig ble det gjennomført en datainnsamling med 23 bilaterale høreapparatbrukere med kombinert syns- og hørselsnedsettelse/døvblindhet. Først besvarte deltakerne et spørreskjema om hvordan de orienterte seg Deretter ble det gjort otoskopi, audiometri med luft- og beinledning, samt audiometri med warble-toner i frittfelt med høreapparater på. Mobilitetsprogrammet ble så lagt inn i deltakernes egne høreapparater, uten at de fikk vite plasseringen i programrekkefølgen

Objektiv lydlokaliseringstest

Normalprogrammet og mobilitetsprogrammet ble deretter testet mot hverandre i en objektiv lydlokaliseringstest med 12 høyttalere i en sirkel. Testen brukte tre lyder: 250 Hz pulserende smalbåndsstøy, 4000 Hz smalbåndsstøy, lyden av bildekk mot asfalt med trafikkstøy i bakgrunnen. Resultatet ble målt med «treffsikkerhet» (RMS Error) og prosentandel foran-bak feil (FBC Rate). En kontrollgruppe på 64 personer med normalt syn og hørsel bidro som kontrollgruppe.

Deltakerne testet mobilitetsprogram utendørs

Til slutt valgte deltakerne tre utendørssituasjoner der de bruker hørselen aktivt til å finne frem, og testet mobilitetsprogrammet i disse. De svarte samtidig på spørsmål om hvor nyttig lyden i høreapparatene var for å orientere seg, hvor mye de stolte på informasjonen fra høreapparatene, hvor god kontroll de synes de hadde over omgivelsene, hvor tygge de følte seg og hvor god oversikt de synes de hadde.

Hva viste resultatene?

Lydlokaliseringstesten viste ingen forskjell på mobilitetsprogram og normalprogram for noen av de tre testede lydene. Deltakerne med døvblindhet hadde dårligere treffsikkerhet for alle tre lyder, og mer foran-bak feil for to av lydene sammenliknet med kontrollgruppen (n=51). Samtidig viste resultatene at lydlokaliseringstesten i seg selv var relativt unøyaktig, noe som gjør at resultatene fra denne testen ikke nødvendigvis er pålitelige.

Når normalprogrammet og mobilitetsprogrammet ble sammenliknet utendørs i ekte trafikksituasjoner, viste mobilitetsprogrammet statistisk signifikant bedre subjektiv opplevelse. På alle spørsmålene var mobilitetsprogrammet bedre enn normalprogrammet, selv om det var forskjeller mellom deltakerne.

Mobilitetsprogram er likevel verdt et forsøk!

Mobilitetsprogrammet påvirket ikke resultatet av lydlokaliseringstesten, men ga en bedre subjektiv opplevelse av kontroll, oversikt og trygghet i ekte situasjoner der deltakerne orienterte seg ved hjelp av hørselen.

I et nytte-risiko-perspektiv kan mobilitetsprogrammet være nyttig for noen personer med døvblindhet i enkelte situasjoner. Risikoen er lav. Kostnaden for mobilitetsprogrammet er audiografens tidsbruk på å legge det inn i høreapparater personene allerede har.

Har du spørsmål om mobilitetsprogram?

Ta kontakt med Anne-May Førland på epost: anne.may.forland@eikholt.no.

Vil du vite mer?

Er du audiograf og ønsker mer kunnskap om tilpasning av høreapparater for døvblinde? Sjekk ut håndboken utgitt av NKDB Kombinert syns- og hørselstap og døvblindhet for audiografer

Vil du lære mer om orientering og mobilitet og hørsel? Se Anne-May Førlands foredrag på Eikholtkonferansen 2025:

Les Cor van der Lijcke sin artikkel Nyttig og Nødvendig i SynHør bladet nr. 5, 2024, side 18:

NKCDB sin artikkel For me, it's not noise - it's information! av Jenny Widmark, publisert 20. november 2025.

Do you have questions about combined visual and hearing impairment?

Contact us - Eikholt