Døvblindhet – definisjon

Nordisk definisjon av døvblindhet

Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming av så alvorlig grad at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Det gjør døvblindhet til en egen funksjonshemming.

De viktigste konsekvenser

Døvblindhet begrenser i varierende grad en persons aktiviteter og hindrer full deltakelse i samfunnet. Den influerer på sosialt liv, kommunikasjon, tilgang til informasjon, orientering i omgivelsene og muligheten for å bevege seg trygt og fritt omkring. Taktilsansen blir særlig viktig ved forsøk på å kompensere for den kombinerte syns- og hørselshemmingen.

Kommentarer:

Om den kombinerte syns- og hørselshemmingen

Alvorlighetsgraden i den kombinerte syns- og hørselshemmingen er avhengig av:

• Når døvblindheten inntrådte, spesielt i forhold til kommunikasjonsutvikling og språktilegnelse
• Synshemmingens og hørselshemmingens grad og natur
• Om den er medfødt eller ervervet
• Om den er kombinert med andre funksjonshemminger
• Om den er stabil eller progredierende

Om døvblindhet som en egen funksjonshemming

Det er vanskelig for de nedsatte sansene å kompensere for hverandre. Det innebærer at:

• Bruk av den ene nedsatte sansen i forsøk på å kompensere for den andre er tidkrevende, energitappende og som oftest usammenhengende
• Nedsettelse av syns- og hørselsfunksjonen øker behovet for å ta i bruk andre sansestimuli (taktil, kinestetisk, haptisk, lukt og smak
  • Den begrenser tilgangen til informasjon fra avstand
  • Den skaper behov for å støtte seg på informasjon fra de nære omgivelser
  • For å skape mening er det nødvendig å støtte seg på hukommelse og trekke konklusjoner fra usammenhengende informasjon.

Om aktivitet og deltakelse

Døvblindhet begrenser aktivitet og hindrer full deltakelse i samfunnet. For at en person skal kunne utnytte sin kapasitet og sine ressurser, kreves det at samfunnet tilrettelegger spesialiserte tjenestetilbud:

• Det er et samfunnsansvar å sikre tilgang til aktiviteter, i et likeverdig samarbeid med de berørte. Et tilgjengelig samfunn omfatter i det minste:
  • Tilgjengelige kompetente kommunikasjonspartnere
  • Tilgjengelig spesialisert døvblindetolkning, som består av tolkning av tale, beskrivelse av omgivelsene og ledsagning
  • Tilgjengelig informasjon for alle
  • Menneskelig støtte for å lette hverdagen
  • Tilpasset fysisk miljø
  • Tilgang til teknologiske løsninger og tekniske hjelpemidler
• En person med døvblindhet kan være mer funksjonshemmet i en aktivitet og mindre funksjonshemmet i en annen. Variasjon i
  funksjonsevnen kan både skyldes forhold i omgivelsene og hos personen selv.
• Godt tilpassede tjenestetilbud er betinget av spesialisert kompetanse på døvblindhet, i en tverrfaglig tilnærming.