Døvblindhet, nordisk definisjon er revidert
Hør på innholdet
Hastighet:
1x
Stemme:
Nordisk definisjon av døvblindhet
Den nordiske definisjonen av døvblindhet ble vedtatt ved Nordisk lederforum i juni 2024:
«Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselsnedsettelse av så alvorlig grad at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Det gjør døvblindhet til en egen funksjonshemming.»
De viktigste konsekvenser
Døvblindhet begrenser i varierende grad en persons aktiviteter og hindrer full deltakelse i samfunnet. Den påvirker kommunikasjon, tilgang til informasjon, orientering i omgivelsene og muligheten for å bevege seg trygt og fritt omkring. Taktilsansen blir særlig viktig for å kompensere for den kombinerte syns- og hørselsnedsettelsen.
Det er stor risiko for at fysisk og psykisk helse og sosialt liv påvirkes
Kommentarer:
Om den kombinerte syns- og hørselsnedsettelsen
Alvorlighetsgraden i den kombinerte syns- og hørselsnedsettelsen er avhengig av:
- Tidspunktet for når syns- og hørselsnedsettelsen oppstår, om den er medfødt, ervervet eller aldersrelatert, spesielt med tanke på kommunikasjonsutvikling og språktilegnelse
- Synsnedsettelsens og hørselsnedsettelsens grad og natur
- Om den er kombinert med andre funksjonsnedsettelser
- Om den er stabil eller progredierende
Om døvblindhet som en egen funksjonshemming
Det er vanskelig for de nedsatte sansene å kompensere for hverandre. Det innebærer at:
- Bruk av den ene nedsatte sansen i forsøk på å kompensere for den andre er tidkrevende, energitappende og fører ofte til usammenhengende sanseopplevelser
- Nedsettelse av syns- og hørselsfunksjonen øker behovet for å ta i bruk andre sansestimuli (for eksempel taktil, kinestetisk, proprioseptiv
haptisk, lukt og smak) - Den begrenser tilgangen til informasjon fra avstand
- Den skaper behov for å støtte seg på informasjon fra de nære omgivelser
- For å skape mening er det nødvendig å stole på hukommelse og trekke konklusjoner fra usammenhengende informasjon
Om aktivitet og deltakelse
Døvblindhet begrenser aktivitet og hindrer full deltakelse i samfunnet. I henhold til konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt
funksjonsevne (UNCRPD) er deltakelse en gitt rettighet for alle mennesker. For at en person skal kunne utnytte sin kapasitet og sine ressurser, kreves det at samfunnet tilrettelegger spesialiserte tjenestetilbud.
- Det er et samfunnsansvar å sikre tilgang til aktiviteter, i et likeverdig samarbeid med de berørte. Et tilgjengelig samfunn omfatter i det minste:
o Tilgang til kompetente kommunikasjonspartnere
o Tilgang til spesialisert døvblindtolkning, som inkluderer tolkning av
tale, beskrivelse av omgivelsene og ledsagning
o Tilgjengelig informasjon for alle
o Menneskelig støtte for å lette hverdagen
o Tilpasset fysisk miljø
o Tilgjengelig teknologi og tekniske hjelpemidler
- En person med døvblindhet kan være mer funksjonshemmet i én aktivitet og mindre funksjonshemmet i en annen. Variasjon i funksjonsevnen kan både skyldes forhold i omgivelsene og ved personen selv.
- Spisskompetanse på døvblindhet og en tverrfaglig tilnærming er avgjørende for et godt tjenestetilbud.
Definisjonen på flere språk:
På Nordic Welfare Center (NWC) sin nettside, kan du lese om revisjonen av definisjonen: Nordic definition on deafblindness
Du finner definisjon på de ulike språkene listet opp nedenfor: