Lover og regler om høreapparater i Norge 

Hør på innholdet

0:00 / 0:00

Hastighet:

1x

Stemme:

Eikholt er et ressurs- og kompetansesenter som tilbyr kurs og kompetanse til deg med kombinert syns- og hørselsnedsettelse/døvblindhet og dine nærpersoner. Under følger en oversikt over lover og regler om høreapparater i Norge som det kan være fint å vite om. 

Hvem har rekvisisjonsrett?

Det er mange lover og regler knyttet til høreapparater. I Norge er høreapparater gratis, og du får de fra NAV via en hørselssentral på et sykehus eller en avtalespesialist, som har en avtale med et helseforetak.

Det er kun audiografer og øre-nese-hals leger med rekvisisjonsrett som kan søke til NAV om stønad til høreapparater. Eikholt har ikke rekvisisjonsrett.  

Hvordan få høreapparater for første gang?  

  • For å få høreapparater tar du kontakt med fastlegen din. Fastlegen henviser videre til hørselssentral på sykehus eller avtalespesialist.
  • Før du drar til fastlegen kan det være lurt å tenke på om du ønsker å begynne med høreapparater hvis hørselstesten viser at du trenger det. I henvisningen er det viktig å få legen til å notere ned om du også har nedsatt syn, slik at mottaker av henvisningen har mulighet til å tilrettelegge for dette.  
  • Etter hvert får får du time til audiograf og øre-nese-hals lege, og hørselen utredes. Har du behov for høreapparater får du prøve dette. Det blir vanligvis satt opp kontrolltime for å sikre at høreapparatet fungerer som det skal.  

Rett til utprøving av flere høreapparater  

  • Når høreapparater er på utprøving, lånes høreapparatene fra NAV, via hørselssentral eller klinikk. Du har rett på å få prøve flere forskjellige høreapparater om du ønsker og har behov for det.
  • Utprøvingsperioden er som hovedregel maksimum 6 måneder. Det er viktig å teste ut høreapparatene i ulike lydsituasjoner. Hvis du også har nedsatt syn er det spesielt viktig å teste ut samtaler i støy. Bruker du hørselen i mobilitet er det viktig å undersøke om høreapparatene fungerer til å høre omgivelseslyd.
  • Når du har bestemt seg for å beholde høreapparatet signerer du på et NAV-skjema. Da avsluttes utprøvingen, og høreapparatet blir din eiendom.  
En person sett fra siden med briller og høreapparat.

6-års regelen for bytte av høreapparat  

I Norge får du dekket kostnader til et nytt sett med høreapparater hvert sjette år. Når det har gått 6 år siden du fikk høreapparater må du som hovedregel ta kontakt med hørselssentralen eller avtalespesialisten din for å få time til å prøve ut nye høreapparater.

De 6 årene regnes fra tidspunktet du bestemte deg for høreapparat og utprøvingen ble avsluttet. Fordi de gamle høreapparatene er din eiendom må du ikke levere dem inn når du får nye.  

Forsikring av høreapparat  

Et høreapparat koster mellom 6000 kr og 10 000 kr per stykk, avhengig av modell. Du er ansvarlig for høreapparatene både når du har dem på utprøving fra NAV og etter du har bestemt deg for å beholde høreapparatene. Hvis du mister høreapparatene før du har krav på nye, vil de ikke bli erstattet av NAV. Det kan derfor være lurt å forsikre høreapparatene. Dette gjør du vanligvis som en egen verdigjenstandsforsikring.

Reparasjon av høreapparat

NAV dekker kostnader for reparasjoner av høreapparater. Det betyr at du ikke skal betale for selve reparasjonen av høreapparater. Sykehus og klinikker kan likevel ta betalt for å reparere, sende eller undersøke høreapparatene.

Reservehøreapparater

Som hovedregel dekker ikke NAV kostnader til reservehøreapparater. Det finnes likevel unntak fra denne regelen. I «Rundskriv til folketrygdloven § 10-7 første ledd bokstav b: Høreapparat og tinnitusmaskerer» står det: «Det kan gis reserveapparat til barn under 18 år som har høreapparat som krever lang reparasjonstid. Voksne har ikke den samme retten.»  

Det finnes også et unntak fra hovedregelen om reservehøreapparater for personer med døvblindhet.  

«I helt spesielle tilfeller vil belastningen ved å være uten høreapparat i forbindelse med reparasjon bli så stor at det kan gis reserveapparat. Dette gjelder for eksempel når brukeren i praksis blir både blind, døv og ute av stand til å orientere seg uten høreapparat. Praksis er ment å være svært restriktiv. Den må ikke komme i konflikt med den grunnleggende oppfatningen at de aller fleste ikke har nødvendig og tilstrekkelig behov for reserveapparat når hovedapparatet er til service eller reparasjon.» 

Dette unntaket kan være fint å vite om, da mange med både nedsatt syn og nedsatt hørsel/døvblindhet har et stort behov for både vanlige høreapparater og reservehøreapprater.  

Kilder

Les mer om NAV sine regler om høreapparater: https://www.nav.no/horeapparat  

Les mer på Lovdata sitt rundskriv og lovtekst om høreapparater: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r10-07bn  

Andre nyttige ressurser:

Om Eikholts klinikk for kombinert syns- og hørselsnedsettelse: Les om Eikholts syn og hørselsklinikk

På NAV Kunnskapsbanken finner du informasjon om hjelpemidler og annen tilrettelegging for personer med nedsatt hørsel, samt andre hørselsutfordringer: Hørsel | Kunnskapsbanken

På NAV Kunnskapsbanken finner du en beskrivelse av apper som kan være aktuelle for deg med nedsatt hørsel; Hørsel (app) | Kunnskapsbanken

Har du spørsmål om kombinert syns- og hørselsnedsettelse?

Kontakt oss – Eikholt

Artikkelen er skrevet 16.05.2024

Fant du det du lette etter?